Avsnitt, lister og avstand

Et avsnitt er en tekstboks med en bredde. Skriv i den, så flytter ordene seg ned på neste linje når de når kanten, og boksen blir høyere for å få plass til dem. Bruk det til alt som er lengre enn en overskrift: en beskrivelse på en arrangementsposter, reglene på en plansje i klasserommet, trinnene i et mønster.

Vanlig tekst er den andre typen: den brytes aldri, og hver linje er så lang som du skriver den. Begge har de samme skrifttypene, stilene, størrelsene og fargene — se legge inn og forme tekst.

Legge til et avsnitt#

Bruk Avsnitt-knappen i posterhodet, en P med et pluss, ved siden av tekstverktøyet. Det nye avsnittet strekker seg over hele bredden av lerretet og åpner med en overskrift, en kort beskrivelse og en nummerert liste, i en skriftstørrelse som er valgt for å fylle plassen.

Rediger det som all annen tekst: dobbeltklikk på det i nettleseren og skrivebordsappen, eller trykk på det når det er valgt på Android og iOS.

Bredde og høyde#

• Sidehåndtakene — de avlange knappene til venstre og høyre — bestemmer bredden. Teksten brytes om mens du drar.
• Høyden følger teksten. Det finnes ikke noe håndtak øverst eller nederst, og ingenting blir kuttet av: legg til en linje, så vokser boksen.
• Hjørnehåndtakene skalerer avsnittet: skriftstørrelsen og bredden endres sammen, så linjene brytes på de samme stedene.

Tekst som går forbi kanten av siden, skjules på lerretet, slik alt annet gjør, fordi bare det som er på siden, skrives ut. Når avsnittet er valgt, går boksen fortsatt utenfor siden, så du kan ta tak i den og hente den tilbake.

Gjøre om mellom tekst og avsnitt#

Til avsnitt i tekstverktøylinjen gjør en tekst om til et avsnitt. Til tekst gjør det motsatte og beholder linjene dine: hvert sted avsnittet brøt linjen, blir et linjeskift. To ting endres:

• Et listepunkt som gikk over flere linjer, blir én lang linje, siden et linjeskift inne i det ville startet et nytt punkt.
• Blokkjuster blir Venstre, fordi vanlig tekst ikke har noen boksbredde å spre linjene sine over.

Justering#

Juster tilbyr Venstre, Midtstilt, Høyre og, på et avsnitt, Blokkjuster, som sprer linjene ut så de fyller bredden av boksen. Justeringen gjelder hele avsnittet, ikke markerte ord.

I nettleseren og skrivebordsappen, med en tekst eller et avsnitt valgt eller under redigering:

Lister#

Liste gjør linjer om til Punkttegn eller Nummerering, og Ingen gjør dem tilbake til vanlige linjer. Hver linje du starter med Enter, er ett punkt. Mens du redigerer, gjelder listen linjene som skrivemarkøren eller markeringen berører; når teksten er valgt uten å redigeres, gjelder den alle linjene.

• Lange punkter brytes med hengende innrykk: den andre linjen starter under teksten, ikke under punkttegnet.
• Underpunkter kan gå opptil fem nivåer ned. Punkttegnene skifter fra • til ◦ til ▪ etter nivå, og tallene fra 1. til a. til i., og så begynner det på nytt med • og 1. på det fjerde nivået.
  • Øk innrykk og Reduser innrykk i Liste-panelet flytter et punkt ett nivå inn eller ut.
  • I nettleseren og skrivebordsappen gjør Tab og Shift + Tab det samme mens du redigerer.
• Nummereringen teller punktene på ett nivå og begynner på nytt etter en linje som ikke er med i listen.
• Enter på et tomt punkt avslutter listen. Backspace i starten av et punkt fjerner først punkttegnet eller nummeret.

Starte en liste ved å skrive#

I starten av en linje som ikke allerede er i en liste:

• 1. eller 1) etterfulgt av et mellomrom starter en nummerert liste.
• - eller * etterfulgt av et mellomrom starter en punktliste.

Tegnene du skrev, erstattes av listemerket, og én angring henter dem tilbake. Innlimt tekst blir stående som den er.

Avstand#

Avstand åpner to skyvekontroller, hver med verdien sin i en boks du også kan skrive i. Ett drag er ett angresteg.

• Bokstavavstand er avstanden mellom tegnene, fra −200 til 800. Negative verdier trekker bokstavene sammen. Den måles i forhold til skriftstørrelsen, så den beholder utseendet sitt når du endrer størrelsen på teksten. Mens du redigerer, endrer den de markerte tegnene, eller hele teksten når ingenting er markert.
• Linjeavstand er avstanden mellom linjene, fra 0.5 til 2.5. Den settes per avsnitt — teksten mellom to linjeskift — så en overskrift kan stå tettere enn brødteksten under den. Mens du redigerer, endrer den linjene som skrivemarkøren eller markeringen berører; ellers alle linjene.

Begge virker på vanlig tekst så vel som på avsnitt.

Språk som skrives uten mellomrom#

Japansk og kinesisk brytes mellom tegn, og thai mellom ord, så et avsnitt på hvilket som helst av disse språkene bryter linjene der en leser forventer det.

Språk som skrives fra høyre mot venstre#

Arabisk, hebraisk og persisk leses fra høyre mot venstre. Hvert avsnitt — teksten mellom to linjeskift — får retningen sin fra den første bokstaven, så en linje på engelsk og en linje på arabisk kan dele én tekst. Et avsnitt uten bokstaver, for eksempel en linje med tall, følger avsnittet over seg; et første avsnitt uten bokstaver følger språket appen er satt til.

• Ny tekst og nye avsnitt starter med justeringen Høyre når appen er på arabisk, hebraisk eller persisk. Venstre, Midtstilt og Høyre betyr alltid det navnet sier, på alle språk.
• Blokkjuster legger den siste linjen i et avsnitt som leses fra høyre mot venstre, inntil høyre kant.
• Lister setter punkttegnet eller nummeret til høyre i et avsnitt som leses fra høyre mot venstre, sammen med innrykket, og et nummer leses «.1», slik det gjør i en nettleser.
• Ord i en annen skrift, for eksempel et produktnavn eller et tall, beholder sin egen leserekkefølge inne i linjen.
• Et avsnitt som begynner med et ord i latinsk skrift, leses fra venstre mot høyre, selv om resten er arabisk. For å beholde retningen fra høyre mot venstre starter du det med et arabisk ord.

Avsnitt i eksporten#

Avsnitt skrives ut nøyaktig slik de brytes på lerretet, i alle eksportformater. I en vektor-PDF er hver linje ekte tekst, også blokkjusterte linjer. Unntakene er et avsnitt i en skrifttype som tegner sine egne farger, og et avsnitt med en bokstav skrifttypen ikke har: de skrives ut som et bilde. Standardskriften har ingen arabiske eller hebraiske bokstaver, så velg en skrifttype som har dem, for eksempel Noto Sans Arabic eller Noto Sans Hebrew, for å få ekte tekst på disse språkene.

Relatert#

• Legge inn og forme tekst
• Blande stiler i én tekst
• Velge skrifttype
• Tastatursnarveier